Drøset
Ukens drøs — Tech-utgaven — 17. mars 2026
Ukens drøs
Travis Kalanick vil digitalisere den fysiske verden. Igjen.
Du husker Travis Kalanick. Mannen som bygde Uber, revolusjonerte transport, og deretter ble kastet ut av sitt eget selskap på en måte som fikk det til å ligne et familiedrama på NRK. Etter det ble det stille. Åtte år stille.
Nå er han tilbake. Selskapet heter Atoms. Og visjonen er — hold deg fast — å behandle den fysiske verden som en datamaskin.
Ifølge Forbes og TechCrunch har Kalanick omdøpt sitt tidligere stealth-prosjekt til Atoms. Konseptet er at produksjon egentlig handler om å manipulere atomer, eiendom handler om å lagre atomer, og logistikk handler om å flytte atomer. Alt dette kan optimaliseres med AI og automatisering — på samme måte som programvare optimaliserer bits og bytes.
Det er enten briljant eller det mest ambisiøse TED-foredraget noensinne. Kanskje begge deler.
Ifølge CNBC startet Atoms som CloudKitchens — et nettverk av spøkelseskjøkken for matleveranser over hele verden. Det fungerte. Men nå ekspanderer selskapet til gruvedrift-automatisering, industriell robotikk og transport. Ifølge Kalanick handler det ikke om humanoide roboter — det er spesialiserte maskiner for spesifikke oppgaver.
Og her er det virkelig interessante: Vi snakker om neste grense for teknologisk disrupsjon. De siste tjue årene har vi digitalisert informasjon. Nå er det den fysiske verdens tur. Programvare spiser verden, som man sier — men nå har den begynt å tygge på stål og betong også.
Det finnes gode grunner til optimisme. Kalanick har faktisk bygd noe som skalerer før. Uber var også «umulig» — frem til det ikke var det. Og etterspørselen etter fysisk automatisering er reell. Fabrikker, gruver, lagre — alle skriker etter effektivisering.
Men det finnes en elefant i rommet. Eller kanskje heller en veldig strømkrevende elefant. Fysisk AI krever enorme mengder energi. Det internasjonale energibyrået (IEA) har pekt på AIs voksende energifotavtrykk som en alvorlig utfordring. Å flytte atomer bruker mye mer strøm enn å flytte data.
Kalanick er riktig mann til å prøve. Om han lykkes, kan vi se et «ChatGPT-øyeblikk» for den fysiske verden — der AI plutselig gjør ting vi ikke trodde var mulig utenfor en fabrikk i Shenzhen. Om han feiler, har han i det minste et veldig pent firmanavn.
Kilder: CNBC, TechCrunch, Forbes, IEA
Kort sagt
California tømmes — Texas fylles opp
Noe skjer med California. Ifølge Business Insider vokser Texas' økonomi nå raskere, og ifølge Partners Real Estate har delstaten tiltrukket seg 324 bedriftsflytt siden 2005 — der over 40 prosent kom fra California. San Francisco Bay Area alene mistet 156 hovedkontorer mellom 2018 og 2024, ifølge Visual Capitalist.
Kjerneproblemet? Når reguleringer, skatter og levekostnader stiger raskere enn verdien du får tilbake, stemmer folk med føttene. Og bedrifter med flyttelass. California har blitt et sted der det er dyrt å leve og vanskelig å drive business. Texas tilbyr det motsatte: lave skatter, mye plass og en «bare gjør det»-holdning til næringslivet.
Men det handler om mer enn skatt. Når rettssystemet ikke fungerer, når hjemløshet eskalerer, når infrastruktur forfaller — da er det ikke bare økonomi. Det er et systemisk sammenbrudd av de grunnleggende strukturene som holder et samfunn sammen. Sannhet og rettferdighet er immunforsvaret til et samfunn. Når det svekkes, blusser alt annet opp.
Nå skal det sies at Texas heller ikke er perfekt. Rettssystemet har sine egne problemer med såkalte «nuclear verdicts» — enorme erstatningsbeløp som øker kostnadene for alle. Men trenden er klar.
Kilder: Business Insider, Forbes, Visual Capitalist, Partners Real Estate
Dell-familiens milliardgave: En «401(k) fra fødselen»
Michael og Susan Dell har gitt 6,25 milliarder dollar — omtrent 65 milliarder norske kroner — for å opprette investeringskontoer for 25 millioner amerikanske barn i lavinntektsområder. Ifølge CNBC og NPR gir donasjonen 250 dollar per barn gjennom det som kalles «Trump Accounts», knyttet til den nye Invest America Act.
Ideen er enkel og ganske elegant: gi folk en eierandel i økonomien fra dag én. En 401(k) er en amerikansk pensjonsordning der arbeidsgiver og arbeidstaker sparer sammen — her er konseptet det samme, bare at staten gir deg startkapital ved fødsel. Pengene investeres, rentes rente gjør jobben, og 18 år senere har du faktisk noe.
Er dette bedre enn tradisjonelle velferdsordninger? Det er i hvert fall mer transparent. Du eier pengene. Du ser dem vokse. Ingen byråkrat bestemmer hva de brukes til. Det er det stikk motsatte av et Ponzi-lignende system der dagens innbetalinger finansierer gårsdagens løfter.
Lovforslaget er for øvrig lagt frem av republikanske senator Ted Cruz — så «tverrpolitisk» er kanskje å ta litt hardt i. Men ideen fortjener å bli vurdert på egne meritter, uavhengig av politisk avsender.
Kilder: CNBC, NPR, ABC News, Senator Ted Cruz' pressemelding
Michael Dell: «Vi går fra beregning til kognisjon»
Michael Dell — ja, han med datamaskinene — beskriver det som skjer i AI som et «ansiktsbytte» for hele dataindustrien. I 60 år har datamaskiner regnet. Nå begynner de å tenke. Ifølge Dell selv: «Vi beveger oss fra computation til cognition.»
Og Dell Technologies tjener grovt på dette. Ifølge selskapets egne tall har AI-serverordrene nådd en enorm ordrebok, og inntektene fra infrastrukturdivisjonen steg 38 prosent år over år. Selskapet melder om 150 prosent forventet vekst i AI-inntekter. Det er ikke en boble — det er et jordskjelv i etterspørsel.
Men her er sannheten ingen liker å høre: den største hindringen for AI er ikke teknologien. Det er mennesker. Kulturell motstand og ledere som ikke vil endre seg. Bedrifter som må re-arkitektere hele virksomheten. Det finnes ingen quick fix. Og tempoet i disrupsjon akselererer — selskaper som ikke henger med nå, risikerer å bli forbikjørt av AI-native oppstartsbedrifter som bygger fra scratch.
Dell innrømmer selv at «det nok på et tidspunkt blir for mange AI-datasentre.» Men akkurat nå? Akkurat nå er det gullrush.
Kilder: Forbes, CRN, Fortune, Dell Technologies
Tall som teller
18,4 mrd. USD
Så stor er ordreboken for Dell Technologies' AI-servere — ifølge bransjekilden Rallies.ai tilsvarer det 68 prosent av selskapets årlige omsetning. Med andre ord: kundene bestiller raskere enn Dell klarer å levere. Når ordreboken er større enn det du selger på et år, er det enten et fantastisk problem å ha — eller et tegn på at hele bransjen er i ferd med å koke over.
Kilde: Rallies.ai
Hva betyr dette for Norge?
Automatisering, eierskap og California-fellen
La oss ta det viktigste først: Kalanicks visjon om fysisk AI og industriell automatisering treffer Norge rett i solarplexus. Vi har gruvedrift, vi har havbruk, vi har offshore-operasjoner — alt sammen bransjer som skriker etter smartere roboter. Markedet for industriell robotikk i Norge vokser, drevet av AI-investeringer og automatiseringsinitiativ. Men vi har også de samme hindringene: mangel på dyp AI-kompetanse, integreringsproblemer med eksisterende systemer, og — som Dell påpeker — kulturell motstand mot endring.
California-historien bør få norske politikere til å stoppe opp. Norge har, som California, et høyskatt- og høyreguleringsregime med sterkt fokus på velferd og miljø. Det er mye bra i det. Men det finnes et vippepunkt der kostnadene overgår verdien — og da stemmer folk og bedrifter med føttene. Vi ser det allerede i debatten om norske bedrifter som etablerer seg i utlandet.
Og Invest America-konseptet? Norge har allerede barnesparekonto via DNB og andre banker. Men ideen om systematisk å gi barn en eierandel i økonomien — det er noe vi burde diskutere mer. Oljefondet er verdens største sparekonto. Kanskje det er på tide at hvert norske barn får en liten bit av den direkte?
Kilder: DNB, Norsk digitaliseringsminister, Data Bridge Market Research
Drøset mener
Eierskap slår byråkrati. Hver gang.
Her er det ingen vits å pakke det inn: det mest spennende som skjedde denne uken var ikke en ny AI-modell eller en ny robot. Det var ideen om at vanlige mennesker skal eie en bit av økonomien — direkte, synlig, uten mellomledd.
Vi har bygd samfunn der staten tar inn pengene, kjører dem gjennom et byråkrati så komplekst at selv de som jobber der ikke forstår det, og så gir tilbake en brøkdel — med et skjema du må fylle ut for å få den. Det er litt som å sende penger til deg selv via posten, bare at postkassa er i Brussel og nøkkelen ligger på Nav.
Invest America-akten er ikke perfekt. Den er politisk ladet, og detaljene er uklare. Men kjernen er riktig: når folk eier noe, tar de vare på det. Når de ser pengene sine vokse, forstår de hvordan økonomien fungerer. Det er ikke høyrepolitikk. Det er sunn fornuft.
Norge sitter på verdens største sparekonto og gir folk en abstrakt følelse av at «vi eier det sammen.» Kanskje det er på tide å gjøre eierskapet konkret. Gi hvert barn en konto. La rentes rente jobbe i 18 år. Og la folk se med egne øyne hva det betyr å eie fremtiden sin.
Alternativet er å fortsette som før. Det funker jo også. Bare ikke like bra.
Drøset — Ukentlig tech-nyhetsbrev. Ingen sponsorer, ingen filter, bare kaffe og meninger.
© 2026 Drøset. Alle rettigheter forbeholdt.