Drøset

Ukens drøs — Tech-utgaven — 20. mars 2026

Ukens drøs

Nvidia selger ikke lenger brikker. De selger hele fabrikken.

Det var en gang et selskap som lagde skjermkort til gamere. Nå er det verdens mest verdifulle børsnoterte selskap. Og sjef Jensen Huang har bestemt seg for at det ikke er nok.

Nvidia kaller seg nå et «AI factory company». Ikke et brikkefirma — en AI-fabrikk-leverandør. Forskjellen er vesentlig. I stedet for å bare selge deg prosessorkraften, selger de nå hele styringssystemet som bestemmer hvordan AI-jobber fordeles og kjøres på tvers av all maskinvare i et datasenter.

Verktøyet heter Dynamo 1.0. Det er åpen kildekode. Og det gjør noe ganske smart: det bryter opp AI-oppgaver i mindre biter og fordeler dem på forskjellige typer prosessorer — ikke bare Nvidias egne. Høres generøst ut. Men det er som å gi bort barberhøvelen gratis og ta betalt for bladene. Når du først bruker Nvidias styringssystem, er du inne i Nvidias økosystem.

Det interessante er hva dette egentlig handler om. Nvidia dominerer allerede markedet for å trene AI-modeller — ifølge bransjeestimater har de et sted mellom 70 og 95 prosent. Men det neste store slaget står om noe annet: å kjøre AI-modellene etter at de er trent. Det kalles inferens — den daglige bruken, der volumet er. Og det er der konkurrentene — AMD, Intel, Google og en haug med startups — ser sin sjanse.

Nvidias svar? Bli så innvevd i hele infrastrukturen at det ikke spiller noen rolle hvem som lager selve brikkene. Hvis Dynamo styrer orkesteret, trenger ikke Nvidia spille alle instrumentene selv.

Og dette er ikke bare Silicon Valley-greier. Telenor lanserte Norges første «AI-fabrikk» drevet av Nvidia-prosessorer i november. Nscale og Aker bygger — i samarbeid med OpenAI — en massiv AI-«gigafabrikk» i Nord-Norge. Denne strategien treffer oss direkte.

Det er et dristig strategisk grep. Nvidia omfavner en verden der brikkene bare er én del av puslespillet — og satser på at de kan eie hele bordet det ligger på. Spørsmålet er om resten av bransjen lar dem.

Kilder: Nvidia News, Tom's Hardware, Bain & Company, Data Center Frontier, CNBC, Forbes

Kort sagt

AI-økonomi: billigst vinner ikke — raskest gjør det

Jensen Huang har et poeng som fortjener oppmerksomhet. Han hevder at det ikke hjelper å ha billige — eller til og med gratis — databrikker hvis de er trege. Ifølge Nvidias egne beregninger kan en stor AI-fabrikk til 50 milliarder dollar levere så mye høyere gjennomstrømning at kostnaden per AI-oppgave faller med en faktor på ti.

Tenk på det som en motorvei. En gratis vei med 30-sone er dyrere i praksis enn en bomvei der du kjører i 110. Tiden koster mer enn brikkene.

Det betyr at vi muligens er på vei inn i en æra der de aller største aktørene — de som har råd til massive fabrikker — vinner enda mer. Noe å tenke på for alle som håper på demokratisering av AI.

Kilder: SiliconAngle, Forbes, Morgan Stanley

AI-agenter: revolusjon eller reklameprat?

Det snakkes mye om «agentisk AI» for tiden — altså AI-systemer som ikke bare svarer på spørsmål, men faktisk utfører oppgaver selvstendig. Bestiller møter. Skriver kode. Analyserer data. Uten at du sitter og holder dem i hånden.

Noen hevder de allerede har brukt slike systemer til å erstatte hele bedriftssystemer på halvannen time, eller gjøre forskningsarbeid som normalt tar et doktorgradsløp — på en halvtime. Det er i kategorien «fantastisk hvis sant, problematisk hvis overdrevet». Påstandene er foreløpig ikke verifisert av uavhengige kilder.

Potensialet er reelt. Men vi er fremdeles i fasen der teknologien overgår forretningsmodellene. De fleste bedrifter sliter med å komme forbi pilotprosjektene, ifølge McKinsey. Revolusjonen er annonsert. Leveransen gjenstår.

Kilder: McKinsey, Morgan Stanley, BCG

USA er i ferd med å gjøre samme feil med AI som de gjorde med atomkraft

Her er en historisk parallell som bør bekymre folk. USA oppfant atomkraften — og ligger nå 10 til 15 år bak Kina på å bygge moderne kjernekraftverk, ifølge Reuters. Årsaken? Regulering, frykt og politisk handlingslammelse.

Nå skjer noe lignende med AI. Nvidia har ifølge selskapet selv gått fra 95 prosent markedsandel i Kina til null — på grunn av amerikanske eksportrestriksjoner. Jensen Huang er krystallklar: for aggressiv regulering og dommedagsprat bremser USA og gir Kina et forsprang. Kostnaden for Nvidia? Anslagsvis rundt 2,5 milliarder dollar i tapt omsetning bare i første kvartal etter forbudet mot H20-brikkene.

Dilemmaet er ekte: eksportkontroll er ment å beskytte nasjonal sikkerhet. Men hvis konsekvensen er at du kveler din egen industri mens konkurrenten bygger videre — hvem beskytter du da?

Kilder: Reuters, Tom's Hardware, Hudson Institute, Forbes

Tall som teller

95 → 0 %

Nvidias markedsandel for avanserte AI-brikker i Kina, ifølge selskapet selv — før og etter at amerikanske eksportrestriksjoner trådte i kraft. En av de mest dramatiske markedskollapsene i teknologihistorien, utløst ikke av konkurrenter, men av egen regjering.

Kilder: Tom's Hardware, Analytics Insight, Reuters

Hva betyr dette for Norge?

Vi bygger AI-fabrikker i Nord-Norge. Spørsmålet er om vi kan bruke dem.

Norge er allerede midt i dette spillet. Telenor har Norges første AI-fabrikk. Nscale og Aker bygger en gigafabrikk i nord, i samarbeid med OpenAI. Regjeringens AI-strategi snakker om digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser og tilstrekkelig regnekraft.

Men her er utfordringen: infrastruktur er bare halve jobben. Når Nvidias nye styringsverktøy blir standarden for hele bransjen, betyr det at norske datasentre i praksis opererer innenfor et amerikansk økosystem. Vi eier bygningene. Men operativsystemet? Det eier Nvidia.

For et land som er opptatt av digital suverenitet og datasikkerhet, er det verdt å stoppe opp. Vi har billig fornybar energi — en genuin konkurransefordel for strømkrevende AI-fabrikker. Vi har Equinor og maritim sektor som allerede bruker AI tungt. Men den geopolitiske spenningen mellom USA og Kina om AI-brikker kan skape bølger som treffer norske selskaper avhengige av amerikansk teknologi.

Kort sagt: vi har strømmen, vi har ambisjonene. Det vi trenger er en plan for hva som skjer hvis spillereglene endres over natten — slik Nvidia nettopp opplevde i Kina.

Drøset mener