Drøset
13. mars 2026
Ukens drøs
Krigen i Iran gjør oljemarkedet til en berg-og-dal-bane. Spørsmålet er hvem som sitter fastspent.
Oljeprisene har den siste uken oppført seg som en tenåring i humørsvingninger. Først opp 14 prosent siden slutten av februar. Så krasjet Brent-oljen over 11 prosent på én eneste dag — den bratteste nedturen siden 2022. Grunnen? President Trump sa at krigen ville være «over veldig snart».
Og markedet trodde på ham. Umiddelbart.
Det er verdt å stoppe opp et øyeblikk. Vi snakker om en militær konflikt som involverer angrep på iranske atomanlegg, en potensiell stenging av Hormuz-stredet — der over 20 prosent av verdens olje passerer daglig — og det hele avblåses av én setning på en pressekonferanse. Markedet oppfører seg som en golden retriever som nettopp hørte noen si «tur».
Men virkeligheten er mer komplisert enn pressekonferansen. Ifølge råvareeksperter priser markedet inn en forventning om ytterligere fem til seks uker med full Hormuz-stenging. Goldman Sachs melder om oljepriser rundt 80 dollar fatet, mens CNN og Trading Economics rapporterer at prisen har vært oppe i over 100 dollar. Spriket er stort, og det forteller oss noe: ingen vet egentlig hva som skjer.
Det de fleste analytikere er enige om, er at dette ikke er en konflikt som pakker seg pent sammen på noen uker. Handelsruter endres. Energiavhengigheter forskyves. Diplomatiske allianser reforhandles. FocusEconomics beskriver de kaskaderende økonomiske ringvirkningene som noe som kan «omforme markeder og forsyningskjeder i årevis fremover».
For Trump er dette et akutt politisk problem. The Hill rapporterer at konflikten forsterker eksisterende økonomiske bekymringer — stigende oljepriser kombinert med et arbeidsmarked som stotrer. Og her er greia: Trumps velgerbase er ikke spesielt opptatt av utenrikspolitikk. De er opptatt av bensinpriser og matpriser. Hvis denne krigen betyr en dyrere hverdag for vanlige amerikanere, blir det vanskelig å selge den som en seier.
Noen drømmer om en «grand bargain» med Kina — at Kinas enorme oljeavhengighet vil presse dem til å bidra til en rask løsning. Det høres logisk ut på papiret. Men det finnes foreløpig ingen dokumentasjon på at slike samtaler faktisk finner sted.
Oljemarkedet ønsker seg forutsigbarhet. Geopolitikken tilbyr det stikk motsatte. Og et 11-prosents kursfall basert på et løfte om fred er ikke et tegn på stabilitet. Det er et tegn på desperasjon.
Kilder: Reuters, The Hill, Goldman Sachs Research, FocusEconomics, The Conversation, CNN, Trading Economics
Kort sagt
«Trump-kontoer» for amerikanske barn — kapitalisme fra vuggen av
USA tester ut noe som ligner mistenkelig på det vi allerede har. Invest America-programmet vil gi amerikanske barn investeringskontoer med aksjer — en slags mini-401(k) fra fødselen. Milliardærparet Michael og Susan Dell har donert 6,25 milliarder dollar for å gi 25 millioner barn under ti år en startkapital på 250 dollar hver.
Investoren Brad Gerstner, som står bak konseptet, foreslo opprinnelig 1.000 dollar per barn, og det er dette Invest America Act — lovforslaget fra senator Ted Cruz — legger opp til. Ideen er enkel: gi unger en eierandel i kapitalismen tidlig, så bryr de seg kanskje om den senere.
Det er en fin tanke. Men 250 dollar investert i indeksfond gjør ingen rik. Det er mer symbolpolitikk enn økonomisk revolusjon. Om det faktisk tetter formuesgapet, gjenstår å se. Men det er i det minste en mer kreativ tilnærming enn å bare snakke om det.
Kilder: Cruz.senate.gov, Benzinga, MSN, Forbes, CNBC, ABC News
AI-selskapene tjener absurde penger. Problemet er at de bruker enda mer.
OpenAI har nådd 25 milliarder dollar i annualisert omsetning. Anthropic — selskapet bak Claude — er ikke langt bak med nesten 19 milliarder. Veksten er rett og slett vanvittig.
Men her er den pinlige detaljen: ingen av dem tjener penger. Anthropic kan nærme seg break-even snart, mens OpenAI fortsetter å brenne kontanter i et tempo som ville gjort selv oljebransjen sjenert.
Og kvaliteten på inntektene? En rapport fra ISG viser at bare én av tre av de mest finansierte AI-bruksområdene faktisk er i produksjon, og kun én av fire møter forventningene til inntektspåvirkning. Mye av det bedrifter bruker på AI i dag er testbudsjetter og «vi-må-ha-AI-på-strategien»-penger. Stanford-rapporten viser samtidig voksende skepsis i befolkningen mot AI-selskapenes etiske praksis. AI-bransjen har med andre ord et omdømmeproblem oppå et lønnsomhetsproblem. Ikke ideelt.
Kilder: WinBuzzer, Cybernews, Officechai, OpenAI, ISG, Stanford HAI
Rikingskatt og rikingsflukt — en evig syklus
Washington State innførte en kapitalgevinstskatt på 7 prosent for gevinster over 278.000 dollar. Samme dag ble det rapportert at Starbucks-grunnlegger Howard Schultz pakket koffertene og dro til Miami. Tilfeldig? Kanskje. Elegant timing? Absolutt.
Debatten er den samme overalt: innfør rikingskatt, og rikingene flytter. Det er litt som å prøve å fange vann med hendene. Californias forslag om en formuesskatt på 1 prosent for formuer over 50 millioner dollar ble trukket tilbake, blant annet etter kritikk fra Hoover Institution, som advarte om et hull på 25 milliarder dollar i delstatsbudsjettet.
Motargumentet er at «rikingsflukt» er overdrevet — mange blir tross alt boende av hensyn til nettverk, familie og livskvalitet. Men på delstatsnivå i USA, der det tar en halvtimes flytur å bosette seg i en skattefri stat, er fristelsen reell. Spør bare Florida.
Kilder: Washington State Department of Revenue, California Legislative Information, Hoover Institution
Tall som teller
20 %
Så stor andel av verdens olje passerer gjennom Hormuz-stredet hver dag — rundt 20 millioner fat. Hvis Iran stenger dette nåløyet, snakker vi ikke om ubehagelige bensinpriser. Vi snakker om globalt økonomisk kaos. Det er som å stenge E6 gjennom Oslo i rushtiden, bare at hele verdensøkonomien sitter i køen.
Kilde: U.S. Energy Information Administration (EIA), International Energy Agency (IEA)
Hva betyr dette for Norge?
Oljelandet sitter midt i stormen — og tjener på det
Statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt at Norge er direkte berørt av eskaleringen i Midtøsten, og at regjeringen beklager at diplomatiske løsninger og en ny atomavtale med Iran ikke kom i havn. Det er den offisielle linjen.
Den uoffisielle virkeligheten er at høyere oljepriser betyr mer penger i statskassen. Norge er verdens tredje største gasseksportør og har levert rekordvolumer til Europa. Hver dollar opp på oljefatet betyr milliarder inn i Oljefondet. Det er et ubehagelig dilemma: vi vil ha fred, men lommeboken vår profitterer på uro.
Formuesskatten er også relevant for oss. Norge har hatt formuesskatt i årevis — 1 prosent på formuer over 1,7 millioner kroner. Debatten om at rike flytter er ikke ny her heller. Kjell Inge Røkke dro til Sveits. Andre har fulgt etter. Vi kjører det samme eksperimentet som Washington og California, bare at vi har holdt på lenger. Resultatene er omtrent like tvetydige.
Og «Trump-kontoene»? De ligner påfallende på Oljefondet vårt — et kollektivt eierskap i global kapitalisme. Forskjellen er at amerikanerne gir 250 dollar per barn. Vi har over 17 billioner kroner i fondet. Noen ganger er det godt å være norsk.
Kilder: Regjeringen.no, Skatteetaten, Wikipedia (Government Pension Fund of Norway)
Drøset mener
Slutt å løs problemer med å jage bort de som betaler regningen
Et oljemarked i panikk. AI-selskaper som vokser som ugress men aldri blomstrer. Politikere som tror løsningen på ulikhet er å skatte rikingene til de flytter. Denne uken har ett gjennomgangstema: vi er gode på å reagere, dårlige på å tenke langsiktig.
Ta formuesskatten. Tanken er sympatisk — de som har mest, bør bidra mest. Men når politikken gjennomføres på delstatsnivå i et land der du kan flytte til nabostaten på en ettermiddag, er det ikke skattepolitikk. Det er en utkastelsesplan for skattebetalere. Norge kjenner dette. Vi har mistet milliardærer til Sveits, og debatten er like uløst her som der borte.
Poenget er ikke at rike skal slippe unna. Poenget er at du bør tette lekkasjene i budsjettet før du skrur opp vanntrykket. Når staten bruker tre år på å utrede det alle allerede vet, er ikke svaret høyere skatt. Det er bedre styring.
Invest America-programmet er i det minste en interessant idé: i stedet for å omfordele med tvang, inkludér folk i systemet som allerede fungerer. 250 dollar gjør ingen rik. Men å gi 25 millioner barn en grunn til å forstå hva en aksje er — det er ikke dumt.
Noen ganger er den beste sosialpolitikken ikke å ta fra de rike, men å gjøre flere til eiere.
Drøset er et ukentlig nyhetsbrev som forklarer tilfredsstillende kompliserte ting med utilgivelig enkle ord. Alle faktapåstander er kryssjekket mot flere kilder. Meningene er våre egne — og vi står for dem, selv på mandager.